Trekk!

I helgen var den første helgen jeg var i Sirdalen for sesongen. Jippi! Det eneste som var bittelitt dritt var at jeg skulle jobbe. Men Elena var med, så det var ikke noe stort problem. Jeg jobber nemlig i Fidjeland skitrekk. Sammen med Elena. Det vil si at annenhver helg så blir Elena med meg og min familie til Sirdalen, der jeg og Elena jobber i skiutleien i trekket. Det er en super jobb som består av å leie ut ski, hjelpe folk som trenger hjelp og gi kroker i trekket.
Jeg lærte i helgen at jeg har blitt skikkelig god til å gi kroker. Før var jeg nemlig ufattelig dårlig. Jeg drev å dunket folk i hodet med pinnen på kroken, og bommet når jeg gav den til dem, slik at 40% av alle jeg ga kroken til trynte rett oppenfor meg. Men nå var det bare 2 mennesker som falt hele helgen! Det er fordiatte jeg har blitt skikkelig god til å gi kroker, det er noe som man bare blir bedre til ettersom årene går.
Det værste som kan skje når du gi kroker er at kroken har frosset fast i festet oppe på wiren. Da sliter du, for et er nemlig skikkelig vanskelig å løsne den. Dette er noe som skjer når det er skikkelig kaldt og vått ute. Det er en dum kombinasjon. Hvis du da står der og aner fred og ingen fare og skal gi kroker, så er det skikkelig vondt og flaut når kroken ikke kommer ned når du tar tak i den. Når du gir kroker så gidder du nemlig ikke å dra av alle kreftene hver ganng det kommer en krok. Du bare tar tak i kroken med den ene hånden mens du ser litt slapp og kul ut, åsså spinner du pinnen og plasserer den midt imellom to folk. Hvis du er skikkelig pro gjør du det bare med en hånd, men det er lov å bruke to. Hvis du er skikkelig uheldig, slik som jeg har vært opptil flere ganger, så nekter kroken å slippe taket, og du letter fra bakken og fyker etter den i lufta, og flagrer mellom de to du skulle gi kroken. Hvis du er heldig så smeller du til dem begge med beina, i tillegg til at du føler at du brekker armen når kroken bøyer den i motsatt retning idet du letter. Du blir dratt på magen oppover trekket et lite sekund etter at kroken har avfrosset seg og gitt etter. Da er det skikkelig flaut og ikke minst vondt å reise seg oppigjen, med en haug med snø inni jakken og skraper i fjeset.
Det som og er ganske så finurlig når man gir kroker er det at det faktisk er skikkelig mange som ikke forstår hva de skal gjøre. Mange bare står og ser på mens du prøver å si til dem at de må stille seg opp for å ta heisen, mens andre går så langt ut til siden at du må drive å springe fram med kroken og lirke den mellom dem for at de skal klare å sitte på. Så må du spurte tilbake for å gi en ny krok til en annen. Det er rett og slett trening! Før så dunket jeg og alle i hodet. Nesten hver gang jeg ga noen en krok måtte jeg unskylde meg for at jeg hadde slått dem. Det kom til og med noen ukjente bort til mamma og spurte om hun var mor til hun i trekket som alltid slo dem i hodet. Men nå er den tiden over!

Også skal du prøve å få folk til å gå 2 og 2 i heisene. Det er et eventyr. Jeg pleier å rope "2 og 2" av og til og når noen bare står og ser på når de er alene og en ensom person skal ta heisen sier jeg ofte i et hyggelig og spørrende tonefall "kan du blimed her kanskje?". Da må jeg si at jeg blir en smule hissig når folk ikke går på. Mine favoritter er disse:
- Folk som bare ser dumt på meg når jeg vil ha dem til å blimed fremmede opp heisen
- Folk som bare ser raskt en annen vei
- Folk som later som de skal prøve å rekke den, men somler unødvendig mye med å stille seg 3 meter ifra og trippe sidelengs inn mot sporet der den fremmede de skal ta heisen med og dermed ikke rekker den
- Folk som bare sier NEI og ser dumt på meg
- Folk som hisser seg opp og skriker at de faktisk har en venn rett bak seg.
- Folk som sier "hæ?" ca 100 ganger selv om jeg snakker høyt og tydelig, og bare står der og ser dumme ut og dermed ikke rekker heisen.

Det er også de som ikke fatter hvordan de skal komme seg på. Min favoritt er når de står på skeiva og jeg setter kroken på rumpa dems. Da tipper de bare fint sidelengs og blir liggende å sprelle.
Så har du de jeg virkelig hater. De som har forstått at de tskal være 2 og 2 om gangen, og som prøver å ta over styringen av trekket selv. De kommer til meg og forteller meg med baby-stemme: Det går faktisk fortere hvis du tar 2 og 2! Eller: Tror du kanskje du kunne gjort jobben din? Jeg har ventet i 3 minutter! Eller: Har du prøvd å spørre om folk vil på 2 og 2?
Jeg blir så sinna på sånne folk! "Prøv sjæl å stå der å kjefte på alle og enhver!" har jeg lyst til å si til dem, men jeg kan jo ikke det, må bare nikke pent og smile og gi dem kroken litt skeivt slik at de forhåpentligvis detter av og da gidder ikke jeg trykke på nødstoppen!