Go goooooood jul, goo goooood jul! Vi tenner julelys for alt som lever og gror! GOOO GOOOOOD jul!
Ja, det var Kåre Eyolf Olsens måte å si god jul på. Jeg på den andre siden pleier bare å si: God jul folkens!
Flaks for meg at jeg i dag fikk med meg både Tre nøtter til Askepott (-_-) Blåfjell og The Julekalender. Kirkeklokkene ringte opptil flere ganger. Det kom til og med en liten dråpe frost utpå kvelden. Uten dette er det ingen stas!
Så vil jeg bare si:
Vi tenner julelys i kveld, vi tenner det for... HELVEDDE! :D
(Hvis du ikke tok den siste, lær deg å prioritere og se på Lille Nøtteaften neste år!)
torsdag 25. desember 2008
mandag 22. desember 2008
Snott Lima
I helgen var jeg igjen på jobb. Og på jobb er det slik at hvis noen ikke har levert skiene sine, eller brettet sitt for den del, så ringer vi til dem og klager og sier at de må komme tilbake. Nå var det slik at på lørdag så ble jeg og Elena sendt hjem fordi det var så stygt vær at trekket stengte og en annen skulle jobbe der hvis noen kom innom. Så vi gikk hjem og så på filmer og badet.
Dagen etterpå når vi kom på jobb så så vi at to av folkene som hadde leid ski ikke hadde levert tilbake, eller, de hadde i alle fall ikke gitt lappen sin slik at vi kunne krysse dem ut. Når dagen nermet seg slutten bestemte vi oss for å ringe denne personen som tilsynelatende ikke hadde levert skiene sine. Dette gjorde vi mens det var en hel haug med mennesker inne i skiutleien, men vi snakket ikke lavere eller forsiktig fordet. Jeg fikk nummeret og skulle akurat til å ringe da jeg oppdaget hva personen het. Scott Lima. Hahahhaa, sa jeg til Elena, se, vi skal ringe til Snott Lima! Det så nemlig ut som om han hadde skrevet Snott på lappen. Vi lo og lo og da jeg akkurat skulle til å ringe igjen, så jeg hvor personen bodde. Han hadde skrevet en forkortelse på Stavanger, men ike slik andre personer pleier å skrive, nemlig Stvg. HAn hadde skrevet Svg, og med den uskikkelige håndskriften hans så det ut som om han hadde skrevet Sug. Snott Lima fra Sug. Dette var jo selvsagt meget morsom, og vi lo og lo. Når vi akkurat hadde roet oss bittelitt ned, kom det en mann bor til meg der jeg satt. Han sa: Ja, var det noe? Jeg forstod ikke så velidig mye, så jeg sa bare: Hæ? Han sa: ja, det er jeg som er Scott Lima, var det noe spesielt? Jeg ble skikelig flau og prøvde etter beste evne å ro meg i land med at vi ikke visste om han hadde levert skiene fra i går og blablabla. Han så ganske hissig ut, og jeg prøvde å se så uskyldig ut som mulig. Han sa ting som: har dere et problem? Hva har jeg gjort? fysj.
Når han da endelig gikk uten å nevne alle se slemme tingene vi hadde sagt, men alikevel indikert til at han hadde hørt det, fikk vi totalt lattersammenbrudd. Tror aldri jeg har blitt så flau i hale mitt lange liv.
Så Snott Lima, beklager hvis vi fornærmet deg, men lær deg nå å skrive ordentig når du har slikt et navn som det er så lett å bølle med!
Dagen etterpå når vi kom på jobb så så vi at to av folkene som hadde leid ski ikke hadde levert tilbake, eller, de hadde i alle fall ikke gitt lappen sin slik at vi kunne krysse dem ut. Når dagen nermet seg slutten bestemte vi oss for å ringe denne personen som tilsynelatende ikke hadde levert skiene sine. Dette gjorde vi mens det var en hel haug med mennesker inne i skiutleien, men vi snakket ikke lavere eller forsiktig fordet. Jeg fikk nummeret og skulle akurat til å ringe da jeg oppdaget hva personen het. Scott Lima. Hahahhaa, sa jeg til Elena, se, vi skal ringe til Snott Lima! Det så nemlig ut som om han hadde skrevet Snott på lappen. Vi lo og lo og da jeg akkurat skulle til å ringe igjen, så jeg hvor personen bodde. Han hadde skrevet en forkortelse på Stavanger, men ike slik andre personer pleier å skrive, nemlig Stvg. HAn hadde skrevet Svg, og med den uskikkelige håndskriften hans så det ut som om han hadde skrevet Sug. Snott Lima fra Sug. Dette var jo selvsagt meget morsom, og vi lo og lo. Når vi akkurat hadde roet oss bittelitt ned, kom det en mann bor til meg der jeg satt. Han sa: Ja, var det noe? Jeg forstod ikke så velidig mye, så jeg sa bare: Hæ? Han sa: ja, det er jeg som er Scott Lima, var det noe spesielt? Jeg ble skikelig flau og prøvde etter beste evne å ro meg i land med at vi ikke visste om han hadde levert skiene fra i går og blablabla. Han så ganske hissig ut, og jeg prøvde å se så uskyldig ut som mulig. Han sa ting som: har dere et problem? Hva har jeg gjort? fysj.
Når han da endelig gikk uten å nevne alle se slemme tingene vi hadde sagt, men alikevel indikert til at han hadde hørt det, fikk vi totalt lattersammenbrudd. Tror aldri jeg har blitt så flau i hale mitt lange liv.
Så Snott Lima, beklager hvis vi fornærmet deg, men lær deg nå å skrive ordentig når du har slikt et navn som det er så lett å bølle med!
lørdag 20. desember 2008
Melis
Melis er finmalt, raffinert sukker. Melis blir ofte tilsatt et par prosent stivelse som antiklumpemiddel. Melis brukes blant annet i glasur på kaker, i marsipan og i kransekakedeig.
Melis er digg. Ikke i store mengder, men hvis du for eksempel lager pepperkakehus og har melis i en sånn tut-pose, da er det skikkelig godt å squiise ut litt på fingeren og spise det. Mmmm. Melis er faktisk ganske kjekt å ha krig med lærte jeg i dag. Bortsett fra at det er skikkelig klissete og littegrann ekkelt, så er det meget gøy å krige med.
Nå er det i tillegg skikkelig øgly vær i Sirdalen. Jatta. Flotte greier. Så i stedenfor å være på jobb i dag så har jeg gjort følgende:
- Chillet
- Sett på en sick film på TV
- Sett Blåfjell
- Badet i bassenget med badeball og flytearmer
- Sneket meg gjennom gangene i stilongs og sunget mein egen filmmusikk
- Spist bruning
- Laget pepperkakehus
- Spist ville mengder med julemat i bufeen på hotellet og holder nå på å krepere av metthet
- Heklet en lue (nesten)
Melis er digg. Ikke i store mengder, men hvis du for eksempel lager pepperkakehus og har melis i en sånn tut-pose, da er det skikkelig godt å squiise ut litt på fingeren og spise det. Mmmm. Melis er faktisk ganske kjekt å ha krig med lærte jeg i dag. Bortsett fra at det er skikkelig klissete og littegrann ekkelt, så er det meget gøy å krige med.
Nå er det i tillegg skikkelig øgly vær i Sirdalen. Jatta. Flotte greier. Så i stedenfor å være på jobb i dag så har jeg gjort følgende:
- Chillet
- Sett på en sick film på TV
- Sett Blåfjell
- Badet i bassenget med badeball og flytearmer
- Sneket meg gjennom gangene i stilongs og sunget mein egen filmmusikk
- Spist bruning
- Laget pepperkakehus
- Spist ville mengder med julemat i bufeen på hotellet og holder nå på å krepere av metthet
- Heklet en lue (nesten)
mandag 15. desember 2008
Nisser
Hva er det med nisser som er så koselig? De er så uendelig søte og koselige! De er runde og fine og røde eller blå. De søteste nissene er blånissene. Spesielt de i Blåfjell. Det eneste er at de synger litt falskt... Rødnissene er og ganske så søte. Grånissene er ganske skumle. De er liksom de slemeste nissene, de som ingen har et spesielt forhold til, men som alle vet hvem er. De bare er der, men de har ikke noen funskjon, slik som blånissene, som lager blåvær, og rødnissene som gjør masse snille nissegleder og nissegleder.
Alle nissene i verden har alikevel noe til felles. Alle nissene må gjemme seg for menneskene, som faktisk heter bygdefolk. Alle er bygdefolk, for det er jo ingen nisser som bor i større byer enn Røros! Men alikevel, nissene er der, men du møter dem aldri. Det er det som er så festlig med nisser. Tenk om de faktisk finnes? Det hadde vært noe. Skikkelig koselig hadde det vært om vi kunne møte noen søte og snille nisser. Jeg har i alle fall alltid vært betatt av nisser. Kanskje fordi jeg opptil flere ganger har blitt kalt en nisse av random barn. Jeg har vært ute og akt flere ganger og mange barn har kommet bort til meg og spurt: er du en nisse? Jeg har alltid blitt litt småhissig, men når jeg tenker på det nå, så kunne jeg godt vært en nisse. Alle gangene jeg har blitt spurt om dette så har jeg hatt enten rødnisse eller blånisselue på. Lurer på om det kan ha noen sammenheng?
Når det snakkes om nisser så er det verdt å nevne at nisser tydeligvis selger bra. I juletida så er det nisser overalt. Alle butikker har en eller flere nisser i vinduet, og det blir gitt ut nisseluer og andre ting.
Men ikke sånne oselige nisseting, som rødnisseluer og blånisseluer, men julenisseluer. Det er ikke på langt nær like gøy som vanlige nisser. Han julenissen er jo bare en, og han er skikkeig travel og kjedelig, så hvorfor alle liker ham så godt er litt rart. Javel, han er verdens snilleste og gir gaver til alle snille barn i verden hvert neste år, men halloo.
Mange butikker har sånn produktavis. Der er det vanlig å ha en skikkelig kul konkurranse. Du skal telle hvor mange nisser du klarer å finne i bladet og så sende det inn og vinne en kul premie. Det har jeg gjort med hver eneste kundeavis jeg har motatt, men i mangel på nisser så har jeg telt alle mulige andre ting:
- Expert har
7 pepperkaker
8 babyer
7 stygge barn
- Plantasjen er så taperaktige at de bare har
2 nisser
men til gjengjeld så har de 29 lysestaker/lyseholdere
- Telehuset har
7 sløyfer
3 folk som lener seg på tilbudene
- I Jernia sin produktavis var det veldig vanskelig å finne ut hva de ville vi skulle telle, så jeg talte det jeg fant
28 bokser med tilbud
2 ting som kostet 49 kroner
1 ting som kostet 1399 kroner
7 ting som kostet 199 kroner
- Et eller annet blad hadde 40 nisser gjemt rundt om kring
Brevet jeg sender til disse kjedene er slik:
Hei!
Jeg vet at dere har glemt å skrive at det er en konkuranse i produktavisen deres i år, men jeg sender inn svarene alikevel. Hva er premien?
Hilsen Andrea
Alle nissene i verden har alikevel noe til felles. Alle nissene må gjemme seg for menneskene, som faktisk heter bygdefolk. Alle er bygdefolk, for det er jo ingen nisser som bor i større byer enn Røros! Men alikevel, nissene er der, men du møter dem aldri. Det er det som er så festlig med nisser. Tenk om de faktisk finnes? Det hadde vært noe. Skikkelig koselig hadde det vært om vi kunne møte noen søte og snille nisser. Jeg har i alle fall alltid vært betatt av nisser. Kanskje fordi jeg opptil flere ganger har blitt kalt en nisse av random barn. Jeg har vært ute og akt flere ganger og mange barn har kommet bort til meg og spurt: er du en nisse? Jeg har alltid blitt litt småhissig, men når jeg tenker på det nå, så kunne jeg godt vært en nisse. Alle gangene jeg har blitt spurt om dette så har jeg hatt enten rødnisse eller blånisselue på. Lurer på om det kan ha noen sammenheng?
Når det snakkes om nisser så er det verdt å nevne at nisser tydeligvis selger bra. I juletida så er det nisser overalt. Alle butikker har en eller flere nisser i vinduet, og det blir gitt ut nisseluer og andre ting.
Men ikke sånne oselige nisseting, som rødnisseluer og blånisseluer, men julenisseluer. Det er ikke på langt nær like gøy som vanlige nisser. Han julenissen er jo bare en, og han er skikkeig travel og kjedelig, så hvorfor alle liker ham så godt er litt rart. Javel, han er verdens snilleste og gir gaver til alle snille barn i verden hvert neste år, men halloo.
Mange butikker har sånn produktavis. Der er det vanlig å ha en skikkelig kul konkurranse. Du skal telle hvor mange nisser du klarer å finne i bladet og så sende det inn og vinne en kul premie. Det har jeg gjort med hver eneste kundeavis jeg har motatt, men i mangel på nisser så har jeg telt alle mulige andre ting:
- Expert har
7 pepperkaker
8 babyer
7 stygge barn
- Plantasjen er så taperaktige at de bare har
2 nisser
men til gjengjeld så har de 29 lysestaker/lyseholdere
- Telehuset har
7 sløyfer
3 folk som lener seg på tilbudene
- I Jernia sin produktavis var det veldig vanskelig å finne ut hva de ville vi skulle telle, så jeg talte det jeg fant
28 bokser med tilbud
2 ting som kostet 49 kroner
1 ting som kostet 1399 kroner
7 ting som kostet 199 kroner
- Et eller annet blad hadde 40 nisser gjemt rundt om kring
Brevet jeg sender til disse kjedene er slik:
Hei!
Jeg vet at dere har glemt å skrive at det er en konkuranse i produktavisen deres i år, men jeg sender inn svarene alikevel. Hva er premien?
Hilsen Andrea
lørdag 13. desember 2008
AAAAARGH
Jeg er utrolig hissig. Ikke fordi jeg suger i fysikk eller har hatt tre tentamner i uka som gikk. (haha, det rimte!) Men fordi jeg er i Sirdalen. Du tenker gjerne: hvorfor er hun hissig fordi hun er i Sirdalen når hun har mast om å komme seg opp i mange dager? Jo, det skal jeg si deg! Det er nemlig slik at: Jeg og Ellen fikk endelig min far til å bli med oss opp i går,altså freddan. Så vi dro opp og etablerte oss i hytten min med hekle og strikketøy mens vi ventet på at det skulle bli lørdag og trekket skulle opp. Men jeg står opp lørdag morgen klokken halv 10 og ser ut vinduet og får se ikke annet enn vind og drittvær! Grrr! Nå har vi spist frokost i en eeeevighet og sjekket om trekket går hvert femte minutt, men det drittværet ser ikke ut til å gi seg! Årh. Have you heard on the stomack!!!!
Tenk om Ellen ikke kommer seg opp før jul!? -hun har ikke gått på ski på TO år! Stakkars menneske! og her sitter vi med skjegget fullt av postkasser i en vindfull og ekkel dal med 2 stengte skitrekk! Vi har mast og mast og sutret og sutret, og når vi endelig kommer opp så er det øøøgly vær! Jeg som reiste meg for to gamle damer på bussen her om dagen og alttingen! Fytti den gris!
Tenk om Ellen ikke kommer seg opp før jul!? -hun har ikke gått på ski på TO år! Stakkars menneske! og her sitter vi med skjegget fullt av postkasser i en vindfull og ekkel dal med 2 stengte skitrekk! Vi har mast og mast og sutret og sutret, og når vi endelig kommer opp så er det øøøgly vær! Jeg som reiste meg for to gamle damer på bussen her om dagen og alttingen! Fytti den gris!
onsdag 10. desember 2008
tirsdag 9. desember 2008
Trekk!!!!!
Hvem vil kjøre meg til Sirdalen i helgen?!?! PLIIIIIS, noen, bli med meg opp hvis du har bil, foratte ellers blir jeg gaaaal!!! :(
Let me know kjapt som få hvis du vil, jeg har hytte vi kan sove i og kan friste med gratis utleieski hvis noen trenger det ;)
Let me know kjapt som få hvis du vil, jeg har hytte vi kan sove i og kan friste med gratis utleieski hvis noen trenger det ;)
mandag 8. desember 2008
Trekk!
I helgen var den første helgen jeg var i Sirdalen for sesongen. Jippi! Det eneste som var bittelitt dritt var at jeg skulle jobbe. Men Elena var med, så det var ikke noe stort problem. Jeg jobber nemlig i Fidjeland skitrekk. Sammen med Elena. Det vil si at annenhver helg så blir Elena med meg og min familie til Sirdalen, der jeg og Elena jobber i skiutleien i trekket. Det er en super jobb som består av å leie ut ski, hjelpe folk som trenger hjelp og gi kroker i trekket.
Jeg lærte i helgen at jeg har blitt skikkelig god til å gi kroker. Før var jeg nemlig ufattelig dårlig. Jeg drev å dunket folk i hodet med pinnen på kroken, og bommet når jeg gav den til dem, slik at 40% av alle jeg ga kroken til trynte rett oppenfor meg. Men nå var det bare 2 mennesker som falt hele helgen! Det er fordiatte jeg har blitt skikkelig god til å gi kroker, det er noe som man bare blir bedre til ettersom årene går.
Det værste som kan skje når du gi kroker er at kroken har frosset fast i festet oppe på wiren. Da sliter du, for et er nemlig skikkelig vanskelig å løsne den. Dette er noe som skjer når det er skikkelig kaldt og vått ute. Det er en dum kombinasjon. Hvis du da står der og aner fred og ingen fare og skal gi kroker, så er det skikkelig vondt og flaut når kroken ikke kommer ned når du tar tak i den. Når du gir kroker så gidder du nemlig ikke å dra av alle kreftene hver ganng det kommer en krok. Du bare tar tak i kroken med den ene hånden mens du ser litt slapp og kul ut, åsså spinner du pinnen og plasserer den midt imellom to folk. Hvis du er skikkelig pro gjør du det bare med en hånd, men det er lov å bruke to. Hvis du er skikkelig uheldig, slik som jeg har vært opptil flere ganger, så nekter kroken å slippe taket, og du letter fra bakken og fyker etter den i lufta, og flagrer mellom de to du skulle gi kroken. Hvis du er heldig så smeller du til dem begge med beina, i tillegg til at du føler at du brekker armen når kroken bøyer den i motsatt retning idet du letter. Du blir dratt på magen oppover trekket et lite sekund etter at kroken har avfrosset seg og gitt etter. Da er det skikkelig flaut og ikke minst vondt å reise seg oppigjen, med en haug med snø inni jakken og skraper i fjeset.
Det som og er ganske så finurlig når man gir kroker er det at det faktisk er skikkelig mange som ikke forstår hva de skal gjøre. Mange bare står og ser på mens du prøver å si til dem at de må stille seg opp for å ta heisen, mens andre går så langt ut til siden at du må drive å springe fram med kroken og lirke den mellom dem for at de skal klare å sitte på. Så må du spurte tilbake for å gi en ny krok til en annen. Det er rett og slett trening! Før så dunket jeg og alle i hodet. Nesten hver gang jeg ga noen en krok måtte jeg unskylde meg for at jeg hadde slått dem. Det kom til og med noen ukjente bort til mamma og spurte om hun var mor til hun i trekket som alltid slo dem i hodet. Men nå er den tiden over!
Også skal du prøve å få folk til å gå 2 og 2 i heisene. Det er et eventyr. Jeg pleier å rope "2 og 2" av og til og når noen bare står og ser på når de er alene og en ensom person skal ta heisen sier jeg ofte i et hyggelig og spørrende tonefall "kan du blimed her kanskje?". Da må jeg si at jeg blir en smule hissig når folk ikke går på. Mine favoritter er disse:
- Folk som bare ser dumt på meg når jeg vil ha dem til å blimed fremmede opp heisen
- Folk som bare ser raskt en annen vei
- Folk som later som de skal prøve å rekke den, men somler unødvendig mye med å stille seg 3 meter ifra og trippe sidelengs inn mot sporet der den fremmede de skal ta heisen med og dermed ikke rekker den
- Folk som bare sier NEI og ser dumt på meg
- Folk som hisser seg opp og skriker at de faktisk har en venn rett bak seg.
- Folk som sier "hæ?" ca 100 ganger selv om jeg snakker høyt og tydelig, og bare står der og ser dumme ut og dermed ikke rekker heisen.
Det er også de som ikke fatter hvordan de skal komme seg på. Min favoritt er når de står på skeiva og jeg setter kroken på rumpa dems. Da tipper de bare fint sidelengs og blir liggende å sprelle.
Så har du de jeg virkelig hater. De som har forstått at de tskal være 2 og 2 om gangen, og som prøver å ta over styringen av trekket selv. De kommer til meg og forteller meg med baby-stemme: Det går faktisk fortere hvis du tar 2 og 2! Eller: Tror du kanskje du kunne gjort jobben din? Jeg har ventet i 3 minutter! Eller: Har du prøvd å spørre om folk vil på 2 og 2?
Jeg blir så sinna på sånne folk! "Prøv sjæl å stå der å kjefte på alle og enhver!" har jeg lyst til å si til dem, men jeg kan jo ikke det, må bare nikke pent og smile og gi dem kroken litt skeivt slik at de forhåpentligvis detter av og da gidder ikke jeg trykke på nødstoppen!
Jeg lærte i helgen at jeg har blitt skikkelig god til å gi kroker. Før var jeg nemlig ufattelig dårlig. Jeg drev å dunket folk i hodet med pinnen på kroken, og bommet når jeg gav den til dem, slik at 40% av alle jeg ga kroken til trynte rett oppenfor meg. Men nå var det bare 2 mennesker som falt hele helgen! Det er fordiatte jeg har blitt skikkelig god til å gi kroker, det er noe som man bare blir bedre til ettersom årene går.
Det værste som kan skje når du gi kroker er at kroken har frosset fast i festet oppe på wiren. Da sliter du, for et er nemlig skikkelig vanskelig å løsne den. Dette er noe som skjer når det er skikkelig kaldt og vått ute. Det er en dum kombinasjon. Hvis du da står der og aner fred og ingen fare og skal gi kroker, så er det skikkelig vondt og flaut når kroken ikke kommer ned når du tar tak i den. Når du gir kroker så gidder du nemlig ikke å dra av alle kreftene hver ganng det kommer en krok. Du bare tar tak i kroken med den ene hånden mens du ser litt slapp og kul ut, åsså spinner du pinnen og plasserer den midt imellom to folk. Hvis du er skikkelig pro gjør du det bare med en hånd, men det er lov å bruke to. Hvis du er skikkelig uheldig, slik som jeg har vært opptil flere ganger, så nekter kroken å slippe taket, og du letter fra bakken og fyker etter den i lufta, og flagrer mellom de to du skulle gi kroken. Hvis du er heldig så smeller du til dem begge med beina, i tillegg til at du føler at du brekker armen når kroken bøyer den i motsatt retning idet du letter. Du blir dratt på magen oppover trekket et lite sekund etter at kroken har avfrosset seg og gitt etter. Da er det skikkelig flaut og ikke minst vondt å reise seg oppigjen, med en haug med snø inni jakken og skraper i fjeset.
Det som og er ganske så finurlig når man gir kroker er det at det faktisk er skikkelig mange som ikke forstår hva de skal gjøre. Mange bare står og ser på mens du prøver å si til dem at de må stille seg opp for å ta heisen, mens andre går så langt ut til siden at du må drive å springe fram med kroken og lirke den mellom dem for at de skal klare å sitte på. Så må du spurte tilbake for å gi en ny krok til en annen. Det er rett og slett trening! Før så dunket jeg og alle i hodet. Nesten hver gang jeg ga noen en krok måtte jeg unskylde meg for at jeg hadde slått dem. Det kom til og med noen ukjente bort til mamma og spurte om hun var mor til hun i trekket som alltid slo dem i hodet. Men nå er den tiden over!
Også skal du prøve å få folk til å gå 2 og 2 i heisene. Det er et eventyr. Jeg pleier å rope "2 og 2" av og til og når noen bare står og ser på når de er alene og en ensom person skal ta heisen sier jeg ofte i et hyggelig og spørrende tonefall "kan du blimed her kanskje?". Da må jeg si at jeg blir en smule hissig når folk ikke går på. Mine favoritter er disse:
- Folk som bare ser dumt på meg når jeg vil ha dem til å blimed fremmede opp heisen
- Folk som bare ser raskt en annen vei
- Folk som later som de skal prøve å rekke den, men somler unødvendig mye med å stille seg 3 meter ifra og trippe sidelengs inn mot sporet der den fremmede de skal ta heisen med og dermed ikke rekker den
- Folk som bare sier NEI og ser dumt på meg
- Folk som hisser seg opp og skriker at de faktisk har en venn rett bak seg.
- Folk som sier "hæ?" ca 100 ganger selv om jeg snakker høyt og tydelig, og bare står der og ser dumme ut og dermed ikke rekker heisen.
Det er også de som ikke fatter hvordan de skal komme seg på. Min favoritt er når de står på skeiva og jeg setter kroken på rumpa dems. Da tipper de bare fint sidelengs og blir liggende å sprelle.
Så har du de jeg virkelig hater. De som har forstått at de tskal være 2 og 2 om gangen, og som prøver å ta over styringen av trekket selv. De kommer til meg og forteller meg med baby-stemme: Det går faktisk fortere hvis du tar 2 og 2! Eller: Tror du kanskje du kunne gjort jobben din? Jeg har ventet i 3 minutter! Eller: Har du prøvd å spørre om folk vil på 2 og 2?
Jeg blir så sinna på sånne folk! "Prøv sjæl å stå der å kjefte på alle og enhver!" har jeg lyst til å si til dem, men jeg kan jo ikke det, må bare nikke pent og smile og gi dem kroken litt skeivt slik at de forhåpentligvis detter av og da gidder ikke jeg trykke på nødstoppen!
torsdag 4. desember 2008
sjerpings!
I dag så var jeg på trening. Og når Ida skulle gå, så var det jammen noen frekkaser som hadde stjælt både busskortet, iPoden og mobilen hennes! + de stjal busskortet til Anine, lommeboken til Kaja og sikkert noe annet so jeg ikke husker. Men hvis noen vet noe om dette så vær så vennlige å si ifra, for makan til frekkheter skal man lete lenge etter. Plis gi ting tilbake, for jeg savner mobilen til Ida allerede:(
mandag 1. desember 2008
Pelle
Pelle er min beste venn. Han er trofast, koselig og ikke minst en kjekk kar. Det aller, aller beste med Pelle er at han synger som en gud. Han kan alle sanger i verden (i allefall 2301 sanger) og han synger når jeg vil, hvor jeg vil. Alt fra High School Musical til Tegan and Sara, Julesanger, og Teitur. Han er min helt<3
Hvis du ikke visste det fra før, Pelle er min trofaste iPod. Hans fulle navn er Pelle V, på grunn av hans forgjengere Pelle IV, Pelle III, Pelle II og Pelle (the first). Han er vakker og hvit som snø, med noen karakteristiske skraper både her og både der.
Grunnen til at jeg har hatt så mange iPoder er engel: de går på mystisk vis i stykker hele tiden, og jeg får gratis ny fordi det er en gammel modell:) Jeg har faktisk ikke peiling på hvorfor noen av den har gått i stykker mens andre er litt mer klare. Den ene tok seg et lite bad i flytende såpe, og den andre hadde et lit uhell med et steingolv. Bortsett fra disse to, så er det ganske mystisk hvorfor mine iPoder driver å blir ødelagte. Jeg behandler dem godt som få, det er rett og slett som om de ikke vil mer bare.
Selv om Pelle V er spesielt trofast (har hatt ham i nesten et år) så har han sine problemer han og. Når det blir kaldt spesielt, klikker Pelle. Han nekter å synge! Foreksempel den første dagen det var skikkelig snø i byen, skulle jeg og Pelle ut på en liten luftetur. Jeg skrudde på den første julesangen på listen min og durte Pelle i jakkelommen. Men etter 7 sekunder med intro av sangen, sluttet Pelle å synge! Så jeg tok ham selvsagt opp av lommen og hørte om alt var i orden og skrudde ham på igjen. Sangen begynte på ny, men etter nye 7 sekunder sluttet han igjen! Så jeg fulgte prosedyren og skrudde ham på igjen, men Pelle gjorde det samme om og om igjen. Etter ca 5 minutter gadd jeg ikke mer og pakket Pelle hissig inn i jakken. Jeg måtte rett og slett synge julesanger for egen maskin på turen min. Det var nok vakkert nok det, men ikke akkurat det jeg var ute etter.
Dette driver Pelle på med hver gang det er kaldere enn ca 2-3 grader. Spesielt når det snør har han en tendens til å slutte å virke. Skikkelig kos.
Hvis du ikke visste det fra før, Pelle er min trofaste iPod. Hans fulle navn er Pelle V, på grunn av hans forgjengere Pelle IV, Pelle III, Pelle II og Pelle (the first). Han er vakker og hvit som snø, med noen karakteristiske skraper både her og både der.
Grunnen til at jeg har hatt så mange iPoder er engel: de går på mystisk vis i stykker hele tiden, og jeg får gratis ny fordi det er en gammel modell:) Jeg har faktisk ikke peiling på hvorfor noen av den har gått i stykker mens andre er litt mer klare. Den ene tok seg et lite bad i flytende såpe, og den andre hadde et lit uhell med et steingolv. Bortsett fra disse to, så er det ganske mystisk hvorfor mine iPoder driver å blir ødelagte. Jeg behandler dem godt som få, det er rett og slett som om de ikke vil mer bare.
Selv om Pelle V er spesielt trofast (har hatt ham i nesten et år) så har han sine problemer han og. Når det blir kaldt spesielt, klikker Pelle. Han nekter å synge! Foreksempel den første dagen det var skikkelig snø i byen, skulle jeg og Pelle ut på en liten luftetur. Jeg skrudde på den første julesangen på listen min og durte Pelle i jakkelommen. Men etter 7 sekunder med intro av sangen, sluttet Pelle å synge! Så jeg tok ham selvsagt opp av lommen og hørte om alt var i orden og skrudde ham på igjen. Sangen begynte på ny, men etter nye 7 sekunder sluttet han igjen! Så jeg fulgte prosedyren og skrudde ham på igjen, men Pelle gjorde det samme om og om igjen. Etter ca 5 minutter gadd jeg ikke mer og pakket Pelle hissig inn i jakken. Jeg måtte rett og slett synge julesanger for egen maskin på turen min. Det var nok vakkert nok det, men ikke akkurat det jeg var ute etter.
Dette driver Pelle på med hver gang det er kaldere enn ca 2-3 grader. Spesielt når det snør har han en tendens til å slutte å virke. Skikkelig kos.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
