What makes my day

Som de fleste som følger litt med kanskje har forstått, er jeg ingen fan av å stå opp. Men det er en ting som gjør dagen min myyye bedre når jeg skal opp om morgenen. Det er hvis noen som har overnattet hos meg er nødt til å stå opp før meg. Sånn foreksempel Elena i dag morges. Hun begynner en time før meg på skolen på torsdager, og denne torsdagen sov hun hos meg. Så da måtte hun jammen stå opp klokken 7 (egentlig halv 7, men hun er rimelig slapp den jenta!), mens jeg ikke skulle opp før klokken nærmer seg kvart på 8. Så jeg vokner av at Elena står opp og drasser seg ut på badet. Hun leter etter tingene sine i mørket og setter opp en litt sinna mine. Da koser jeg meg, og flirer i skjegget der jeg ligger godt og varmt under dyna. Det er ikke for å være slem og ond, men jeg syns bare det er så ufattelig gøy å ligge å "sove" mens andre er på badet, spiser frokost eller er på vei ut døra. Så blir jeg uthvilt og glad, mens den andre personen ( i dette tilfellet Elena) blir trøtt og hissig:P hehe. En direkte koselig start på dagen for min del i alle fall.
I dag sjekket jeg synet mitt. Og dama sa at jeg faktisk så ganske så dårlig! Det vil si, hun sa at jeg hadde tendenser til å være nærsynt, altså, det er ikke inbilning når jeg ikke klarer å lese hva som står på tavla. Men jeg fikk ikke briller, bare en ekikkelig kjekk og hyggelig ting jeg skulle gjøre for å ikke få værre syn: Jeg ble rett og slett pålagt å sitte langt framme i klasserommet. Jadda. Verdens beste medisin!