Rot

Jeg er en ganske ryddig person. Mange vil gjerne le litt når de ser at jeg skriver dette, fordi de mener at jeg er en rotete person. Men sorry folkens, det er jeg ikke! Ok, jeg har ingen kontroll på mine egne ting og klarer aldri å holde noe ryddig, MEN jeg har en inderlig trang til å VILLE holde ting ryddig! Dere aner ikke hvor mye jeg skulle ønske at det var ryddig på rommet mitt, i skapet og på badet akkurat nå. Men, i tillegg til å være ryddig så er jeg meget lat og treg. Det skjer både titt og ofte at jeg har lyst til å rydde, men ender opp med å sitte å lese i gamle blader og dagbøker osv. Når jeg først kommer i gang derimot, er jeg som en propell. Det finnes ingensteder der jeg ikke vasker og rydder når jeg først er i gang. Og det er faktisk ikke overdrevet en gang!
Mitt frekke lille søskenbarn var så søt at hun påpekte dette i dag. Hun er 3 år og bor i Bergen og snakker utrolig søtt og baby-bergensk. Hun var med meg opp på rommet mitt i dag når hun var på besøk og det første hun sa når hun kom inn var "Drea, du har masse rot!" Nei, det har jeg ikke, sa jeg til henne da. "Jo, det har du Drea, du må rydde" Svarte hun med den søte babybergenken sin. Når hun gikk videre for å hoppe i den fantastiske sengen min, tråkket hn på en del rot og skrot og trynte på flat mark. Så ble hun en smule hissig og sa til meg i skikkelig bitchy stemme at jeg måtte rydde. Den nissen. Hvis det ikke var for at hun var så uendelig søt, så hadde jeg kastet henne ut av rommet pga frekkhet.
Jeg har nemlig funnet det perfekte målet til å vite når jeg skal rydde. Hold fast, det er ganske genialt. Here it goes: Når jeg ikke klarer å stå opp om morgenen uten å ramle/snuble/tråkke på/ ødelegge noe rot som ligger på gulvet, (eventuelt hvis jeg blir truet med utkastelse) da er det på tide å ta en liten ryddings.
Det vil si at det er riiimelig lenge til jeg gidder å rydde på rommet.