søndag 9. november 2008

Moped

Jeg har en blå og lysebru/offwhwite moped. Den er ganske kul. Eneste problemet med den er at den går skikkelig sent. Og den hakker når det regner. Og den nekter å starte hvis det er under 15 grader. Og det venstre speilet er løst, så det snurrer rundt og rundt som en vindmålen når jeg kjører. Bortsett fra dette, er det en skikkelig kjekk moped. Ikke at jeg bruker den særlig mye.
Det som er ganske positivt er at jeg aller mest sansynlig vet grunnen til at mopeden er litt halvveis. En dag jeg hadde vært på trening en sen mandags kveld, skulle jeg og min venninne Ulla bytte kjøre litt på mopedene våre. Så vi satte avgårde, jeg på hennes, og hun på min. Jeg fyrte på med litt High School Musical og følte at jeg hadde god kontroll mens vi kjørte bortover, hun først og jeg bak. Men så skulle vi ut på hovedveien, og som alle vet, så er det skikkelig viktig å blinke når du skal ut på hovedveien. Så jeg lette etter blinklyset, men det var ikke på det samme stedet som det er på min og dermed måtte jeg bøye meg ned for å finne det og tok dermed øynene av veien en liten stund uten å bremse noe videre mye. Jeg fant heldigvis blinklyset, og rettet meg opp akkurat i tide til å se at Ulla hadde stoppet helt opp og ventet på en forbipasserende bil. Jeg hadde lett så lenge etter blinklyset, at jeg hadde glemt helt ut hvor bremsen var, så jeg rakk akkurat å fyre på en skikkelig brems før jeg braste inn i Ulla og min egen moped. Jeg klemte foten bittelitt imellom de to mopedene og jeg hørte et lite knekk og en litt mistenkelig lyd. Jeg stoppet mopeden til Ulla og hoppet av for å sjekke om alt var i orden. Jeg syns jo dette var litt småskremmende og morsomt, så jeg og Ulla byttet tilbake til våre egne mopeder og kjørte videre etter at vi hadde sjekket at alt var i orden med både oss selv og mopedene. Men når vi satte oss på, kalde og forskremte, og skulle til å kjøre videre skjedde det noe merkelig. Når jeg bånnet på for å klare å komme meg opp en miniliten bakke, viste det seg at mopeden klikket og stoppet når den kom opp i 30km/t. Den lagde rare lyder, hostet og harket, og stoppet plutselig når jeg nærmet meg 30. Så jeg måtte kjøre rykkvis og under 30km/t hjemover fra Lura, som tar ca 20 minutter å kjøre i normalt tempo.
Når jeg fortalte folk om hva som skjedde når jeg kom opp i fart, sa enkelte at jeg antageligvis hadde et hull i filteret. Ikke visste jeg hva filteret var, men jeg fikk råd fra en venn til å finne det og tette det igjen med en smule lim. Jeg skrudde ifra den svarte boksen bakpå mopeden og fant et lite hull på innsiden. Så var det fram med limen og en smule tape, og snipp snapp snutte så var mopeden fikset. Trodde jeg. Uheldigvis så hadde vi ikke ordentlig lim og tape hjemme, så jeg hadde tatt det jeg fant for hånden, skolelim og malingstape. Det viste seg kjapt at skolelim ikke tålte vann, og jeg fikk streng beskjed om å gå inn igjen og fikse den på ny, denne gangen med doc-tape og superlim som jeg fikk av en venn. Så nå er mopeden så god som ny. Snart må jeg vel inn igjen og fyre på med et nytt lag superlim, men den tid, den sorg :)

2 kommentarer:

Anonym sa...

Hohoho, eg ler så eg nesten falle utav sofaen her:D
DU er MOROSAM

btw, det ordet eg må skrive for å bekrefte at eg e en person e marva.
høres mæd mye ut som en litt morsom måte å sei marve på:P hoho

Andrea og sånn sa...

haha. godt du klarte å bekrefte du va ein person jaffal! :)