Wæ

Hvorfor i alle dager lager mennesker skummle filmer? Jeg forstår romantiske, action, komedie og det meste imellom, men skrekkfilmer? Hva er poenget? Hvor gøy kan det være å lage en film der alle som ser den holder på å gå ut av kinosalen fordi de er redde? Personlig er jeg ikke glad i skrekkfilmer. Men, jeg ser på dem alikevel. Og jeg blir like redd hver gang, og hver gang lover jeg meg selv at jeg skal slutte med det tullballet. Men neida. Gang på gang sitter jeg der og gjemmer meg for monstre, spøkelser, voldtektsmenn og psykopater med fingrene i ørene og så smale øyne at jeg bare såvidt klarer å skimte handlingen.
Min største bekymring er skuespillerne. Stakkars mennesker! Tenk å løpe rundt med en "gal voldtektsmann" bak deg, gang på gang! Selv om det ikke er ekte, må det være fryktelig skremmende og ikke minst traumatisk. Jeg hadde trolig blitt gal hvis jeg måtte spille i en skrekkfilm. Jeg tviler ikke på at minst 90% av alle som har spilt i en skrekkfilm har fått alvorlig problemer i ettertid.
Min stakkars far har alvorlige problemer med skumle filmer. For ham er ikke problemet at han ser skrekkfilmer, for det nekter han. Hans problem er at det i nesten alle filmer finnes et skremmede moment. Hvis det i en film for eksempel hopper en mann fram fra bak en dør, eller kameraet snur seg i en merkelig vinkel litt raskere enn vanlig, da blir pappa redd. Ikke sånn mandig redd, at han rister på hodet og ler en liten "høhø" latter. Han hopper, roper og banner. Etterpå er han skvetten som få. I grunnen ganske lite mandig. Som oftest blir han sint fordi noen har gjort en så idiotisk ting som å gjøre filmen om til en skrekkfilm. Dette skjer rimelig ofte, for min far har mange filmer.