Vinter

Min yndlingsårstid er uten tvil vinteren. Ikke bare fordi man kan være kul og gå med selbuvotter, luer og skjerf av forskjellige slag, eller fordi julen kommer og man kan kjøpe pepperkaker, pepperkakedeig og julebrus i butikkene. Man kan ha på en hel haug med klær, uten å bli for varm. Se på folk som sklir rundt fordi de har dårlige sko. Drikke opptil flere koper med kao, te eller kaffe uten å bli overopphetet. Man kan ha på ullsokker og ullundertøy og ha varmeflaske i sengen når man legger seg, og når man går ut så får man rød nese. Ogman kan tenne i peisen når som helst og se på julefilmer eller høre på julesanger.
Det aller, aller, aller viktigste med vinteren er at snøen kommer!!! Jess! Det finnes ingen bedre følelse enn å stå opp og se ut av vinduet og se at verden er dekket av snø. Hvit, myk, deilig snø som ligger over fjellene og gressplenene. Nå har snøen begynt å legge seg i fjellene folkens! Jeg slenger med et bilde av Fidjeland skitrekk fra tidligere i dag:
Det som kanskje er enda bedre enn bare snøen i seg selv, er alt man kan gjøre med snøen, jeg nevner i fleng; ake,snowboard, ski, kjelker, spark, søppelposer, bademadrasser osv. Ja, her var det kanskje en del ting som innebar å renne fort ned en bakke på et eller annet. Og det er akkurat det snø er laget til! At mennesker skal kunne skli rundt og kose seg glugg i hjel. Jeg personlig er en ivrig snowboarder, men også søppelpose, ligge-akebrett og vanlig akebrett er også noen av mine favoritter. På snowboard er det på mange måter følesen av mestring som er tingen, mens det på de andre tingene er det stikk motsatte. Mang en gang har jeg kjørt uti en eller annen ukjent bekk, eller inn i et tre fordi jeg har mistet kontrollen på søppelposen min. Men det er like festlig hver gang.
Meg og noen Sirdals-berter var forekspempel ute og rant på ligge-akebrett for en tid tilbake. Det var som vanlig ekstremt gøy. Vi rant i den bratteste og mest svingete veien i øvre Sirdal (ca:P). Det vil si at det var på en smal, smal vei som slynger seg nedover en halvstor fjelltopp. Veien er dekket av trær, busker, elver og diverse på den ene siden, og ganske bratt skog på den andre. Her suste vi nedover, 3 på brettet, uten noen som helst kontroll. Vi føk etter tur uti elver, inn i trær og ned i den bratte skogen. Etter at vi hadde gjort dette et par millioner ganger, begynte det å bli en smule kjedelig. Så vi bestemte oss for å kjøre på med en riktig så dristig utfordring: barnetrekket. Barnetrekket er ikke en mini-bakke, som mange tror, men en rimelig bratt bakke. Men, tøffe som vi er, vi suste utfor. Og kræsjet i de fleste trærne og bare områdene i barnetrekket. Brettet fløy nedover uten oss, mens vi rullet og tumlet nedover bakkene. Når vi kom over den største skrekken, var det gøy som bare det! Dette virker kanskje som en skrekkhistorie, men det er essensen av akebrettkjøring: å kjøre uten å ha kontroll. Helst ut en bakke der du uten tvil må miste all kontroll du noengang har oppnådd på et stillestående brett.