Dagens

Dagen i dag var en festlig dag. Her er dagens høydepunkt:

- At Elena var hos meg når jeg voknet. Det var lenge sia gitt!
- Et kolosalt morsomt fall på vei til bussen. Hahahaha. Jeg ler fremdeles.
- Film i SOS´en som var fryktelig festlig. "Salmer fra kjøkkenet" hoho. "Jeg MÅ dusje neste uke" :P
- Minibanken som åpnet seg opp når vi lente oss på den. Ja, det er et fenomen jeg aldri før har sett. Den bare åpnet seg opp som en elektrisk skyvedør og viste oss invollene til minibanken.
- Når Elena var så slaff i klyfa at hun mistet telefonen sin oppi kaokoppen på Sjokoladepiken
- Jeg bestemte meg for å kalle kakao for "kao" fra nå av
- Jeg tok toget fra Stavanger til Egersund for (nesten) ingenting
- Jeg spiste kinamat<3
- Min snart ferdige lue har ikke så veldig mye kondom-form lenger
- Jeg så at de har begynt å produsere julebrus i brus-øl-cider butikken/fabrikken i Egersund. Vet ikke om jeg er glad eller sur for det:P

Selv om alt dette utgjorde en moro dag, så skal jeg fortelle litt om mitt katastrofale fall. Haha.
Så. Jeg og Elena var ganske treige av en eller annen grunn i dag morges. Så når vi endelig kom oss ut av huset begynte vi å traske rimelig fort mot bussen. Heldigvis hadde vi rukket å lage oss te og kaffe før vi gikk, så vi hadde hver vår kopp i hånden, jeg hadde den fiiine som jeg fikk av Mette og Ida til bursdagen min (Tusen takk<3) og Elena hadde min gamle luser-kopp. Elena hadde i tillegg til kopp og ryggsekk også en gigantisk bag som veide sånn ca 100kg. Siden hun hadde så mye å bære på, så tok jeg koppen hennes.
Så der travet vi oppover bakken mot busstoppet, jeg med en kopp i hver hånd, og hun med en svær bag. Når vi har komet ca halvveis opp bakken, ser vi at bussen runder hjørnet. Da vet alle drevne buss-folk at det bare er til å løpe det beina bærer. Så vi løp som vinden oppover bakken.
Når vi er rett ved innkjørselen der solliveien munner ut i hovedveien, åltså RETT ovenfor busstoppet, skjer det. Jeg faller. Så lang som jeg er, rett på trynet, midt i veien. Når jeg ser opp etter et sekund på bakken ser jeg rett opp i ansiktet til Ida. Jeg begynner å le, noe som er ganske stress når du har løpt i oppoverbakke i et minutt og er rimelig andpusten. Jeg kikker på Elena som roptet: går det bra? med en meget alvorlig mine. Så jeg ler og ler og prøver å komunisere at det gikk bra. Og hun ler og ler. Jeg ler, Ida ler, Elena ler. Det var fryktelig underholdende.
Mens jeg enda ligger der på bakken ser jeg bussen kjøre stille forbi en meter ifra. Jeg ler enda mer og støtter meg i Elena sin te som er sølt over alt for å reise meg opp. Jeg ler så alvorlig mye at jeg ikke klarer å tenke på å rekke bussen. Når vi har ledd en god stund går vi til busstoppet, jeg noe forsiktig i frykt for å falle igjen. Jeg titter ned på mitt venstre bukseben som avslører en rift på kneet med en ganske vondt og blødende sår bak. Jeg flirer litt i skjegget mens jeg tar meg en slurk av min nå litt bulkete og oppskrapte kopp. Senere på dagen oppdaget jeg et ganske stort skrubbsår på venstre albu i tillegg. For en strålende festlig morgen, til tross for skader !