Idas betrayal

Ok, so, if you are wondering why Im writing in english, it is a long story, so I wont explain it.

Anyway.
As many of you know I have a band. A band consisting of me and my friend Ida. The band is kinda new, we just wrote our first song on sunday. Haha. The song rocks!
The band is called "Hockeypulver for FAEN"
The name comes from the worlds best candy, Hockeypulver. Its this powder that tastes like the inside of Tyrkisk peber. Mmmmmmmm. Its good!
So, as you may have guessed, me and Ida eat alot of Hockeypulver. Especially when we have band-practise. Or, we used to until Ida suddenly decided that she was not going to eat candy of any kind before after the fall-break, which starts in one week.

Last sunday, when we were having band-practise, I went upstairs in my room to get som Hockypulver and i asked her if she wanted to have some. I assumed she wanted, so when I stood in the stairs with two cannes of Hocheypulver, and heard her say "Nei takk" (means: no than you) it was a real shock to me. It was like my morld stopped and I heard her words over and over, trying to understand the meaning. I asked her "WHAT?" and she cooly explained the situation. I was shocked. It is sick to me that someone even would give up candy for over 3 weeks, but when this includes the national-candy of your band, it is even more crazy. I ask you Ida; WHAT do you want us to eat on our next band practise? :(
Its sad. But Ill work hard to insure that the band does not die because of this little bump-in-the-road. We can get through this!

This is one of the songs Hockeypulver for FAEN sings. I know its kinda lame to sing songs that we havent writen ourselves, but whatever. We have to learn how to play properly guitar before we can make more songs:P hehe. But this is actually one of my favorite songs. Its my Bright Eyes<3 I have played it 109 times on my iTunes. haha.
But as I said, we have made one song, Ill keep you posted! :)

This is the first day of my life
I swear I was born right in the doorway
I went out in the rain suddenly everything changed
They're spreading blankets on the beach

Yours is the first face that I saw
I think I was blind before I met you
Now I don’t know where I am
I don’t know where I’ve been
But I know where I want to go

And so I thought I’d let you know
That these things take forever
I especially am slow
But I realize that I need you
And I wondered if I could come home

Remember the time you drove all night
Just to meet me in the morning
And I thought it was strange you said everything changed
You felt as if you'd just woke up
And you said “this is the first day of my life
I’m glad I didn’t die before I met you
But now I don’t care I could go anywhere with you
And I’d probably be happy”

Morro på søndan

Ja. 

Nå har jeg nettopp sett "den siste revejakta" haha. Jeg ler fremdeles inni meg og anbefaler den på det aller sterkeste! Hoho. 

Det er forresten blitt kaldt ute hvis det er noen som ikke merker det. Hvis det ikke var for at jeg var ekstremt redd når jeg kjørte hjem fra byen på min litt vel skranglete moped, ville jeg vært fra meg av begeistring over antydningen til is. Kaldt <=> votter <=> skjerf <=> is <=> snø <=> kjærleik <=> snowboard <=>  <3<3<3<3 

Siden jeg har ekstremt lite å gjøre en sen søndagskveld, har jeg to morsomme ting å vise. 

Den første er en vakker bildeserie av noe fryktelig som hendte meg her en dag jeg og Elena skulle en tur på Europris (mmmm, cider<3).>

Det andre jeg hadde tenkt å snakke om er et nydelig og vakker dikt som ble skrevet til meg her en dag jeg gjorde noe hyggelig for en person som først senere innså at dette var hyggelig. Ikke bare var det hyggelig, det var også nobelt og ikke minst det rette å gjøre! 

Det ble skrevet til meg på rosa papir og ser vakkert ut! 

Men når jeg tenker meg om så har jeg ikke lyst til å dele dette vakre diktet med verden. Jeg vil bare si til personen som skrev det: Du er D.I.G.G! Du vet selv hvem du er! 

God natt

Kirkeklokker

For de som vet hvor jeg bor så vet de kanskje at jeg bor rimelig nær en kirke. Hinna kirke. Verdens aller styggenste kirke, med murstener og tre om hverandre og en meget knæsjgrønn dør. Men ille som det høres ut, det er ikke det værste med Hinna kirke folkens. Kirken har uheldigvis kirkeklokker. 

Hva i all verdens land og rike er poenget?!? 

Selvsagt, kirkefolket må kalles inn til gudstjeneste og dåp og bryllup og konfirmasjoner og begravelser og altsalgs annet. Men når kirken har levd i 2008 år, og det har vært for vane i Norge å gå i gudstjeneste hver søndag i nesten like mange år, lurer jeg på: HVEM av kirkefolkene er det som ikke husker at det er gudstjeneste hver søndag? Og at det er til samme tid og forhåpentligvis samme sted? 

Det er nødt til å være noen som aldri klarer å huske det, for jeg ser ingen annen grunn til at kirkeklokkene skal ringe 3 ganger hver bidigste søndags morgen og vekke opp alle som sover. 

Kanskje det ikke vekker alle som sover, men det vekker i det minste meg! Hver søndags morgen vokner jeg av Pling-plong-pling-ploooong-plong-pling-pliiing-pling-plong-plong-plong-plong-pliiiiiiing-pllong-pppploooong-pliiiiiiiiiiiiinggg!

Det værste med plingingen er at den ikke er rytmisk. Som du kanskje ser på måten jeg har skrevet det på er det ingen rytme, ingen fast plinging. Bare masse tull som strømmer ut fra kirkeklokkene. Ringeren i Notre Dame kunne i det minste lage ordentlige melodier, kanskje Hinna kirke skulle skaffe seg en ordentlig ringer, som kan dingle fra klokke til klokke, og snakke med steinstature. Det hadde vært noe. 

Og det varer og varer og varer. I ca 10 minutt. Kanskje det ikke varer fullt så lenge, men det virker i alle fall slik! 3 ganger 10 minutt. For dem som er kjappe i hodet ser de gjerne at dette tilsammen blir en halv time. Hver søndags morgen. Når men først vokner av disse forferdelige, intrengende lydene, er det med andre ord ingen sjangs til å sovne igjen. Eller, jo. Men hvis man er så heldig at man sovner, blir man vekket opp igjen om ca en halvtimes tid av en ny runde. Hvis man DA klarer å sovne blir man igjen vekket av en ny runde om ca en halvtimes tid. Woho. Det er ingen mulighet til å prøve å ignorere ulyden. 

Det er som en vekkerklokke man har glemt at men har skrudd på. En bisarrt høy ringeklokke, uten melodisk eller rytmisk sans, som skrur seg på igjen selv om man ikke trykker på snooze.

Iriiterende? Meget. 

Andrea

Hei! 

Så hadde jammen jeg også laget meg blogg du. Jadda. Det var sånn det skulle være i dag. Akkurat sånn ja. Okei (Mette, den var til deg) 

Kan jo i grunnen si at det er ikke min feil. Det er ehh. I alle fall ikke min feil. 

Men, nå tenker du sikkert at jeg er litt selvopptatt, narsisistisk om du vil, på grunn av navnet på bloggen min "andrea-nothingmore". Men der tok du grundig feil ja. For det er faktisk sånn at den tittelen er skikkelig dyp. Nothing more betyr ikke at det bare er meg det handler om på denne bloggen, det er nemlig navet på et band som har en sang som heter nettopp Andrea. Ikke det at jeg har et spesielt forhold til dette bandet, har faktisk bare hørt litt av sangen som heter Andrea, bare fordi den heter Andrea. Den er ganske middelmådig, men har et fett navn! 

Ok, så grunenne til at jeg begynte å blogge er: 

- Ida sin blogg er kul

- Jeg kjeder nesten livet av meg

- Det var sånn det skulle være i dag (igjen, METTE!) 

- Jeg har masse lekser, blant annet nynorskstil og fysikkprøve

- Jeg har ikke noe å finne på for øyeblikket og fikk vondt i hodet av all TV tittingen

Så ja. Hvis ikke dette er dødsbra grunner så vet ikke jeg.